Pasta á la Rema 1000

Det er ikke lett å variere middagsrettene alltid. En lettere kresen snart toåring gjør det ikke stort lettere. Dermed har det gått mye i de samme rettene om igjen i en ganske lang periode, og jeg blir så lei. I tillegg er det stort sett bare meg som lager mat i ukedagene, siden jeg er hjemme, og det å skulle finne på middag hver eneste dag er et styr til tider.

For en stund siden lastet jeg ned Rema 1000 sin middagsplanlegger. Vi har en stor Rema to minutter unna, så det er der vi handler. Dermed tenkte jeg at det var verdt et forsøk. Og det var det!

Jeg har funnet flere varianter av retter jeg har lagd før, og noen nye. Oppskriftene er delt i kategorier, og det er en egen seksjon for gluten- og melkefritt, noe som gir pluss i boken. Ut i fra hvilke oppskrifter en velger kan en generere handlelister, og så bare ta bort det en allerede har. Jeg bruker ikke planleggeren til alle ukedagene, men den hjelper meg når jeg står litt fast, og jeg merker at ved å prøve nye oppskrifter, får jeg inspirasjon til å komme på retter selv også.

I dag prøvde jeg denne retten, Tagliatelle al ragú. Fritt gjengitt oppskrift følger:

2 gulrøtter (halvstore)
1 rødløk
1 selleristang
1 pakke karbonadedeig
1 boks hermetiske tomater

Hakk grønnsakene i små biter og stek dem blanke i olivenolje. Tilsett karbonadedeigen og stek den sammen med grønnsakene. Hell i tomatene. La sausen stå og putre, gjerne opp mot en time.

Kok tagliatelle som anvist på pakken. (Vi koker alltid både vanlig og glutenfri pasta, fordi det blir dyrt å kjøpe glutenfritt til alle. Ofte er jo den vanlige mye bedre også, men noen varianter er gode. I dag kjøpte jeg Sempers tagliatelle, den smakte godt. )

Server med revet parmesan.

Jeg har ikke brukt selleri noe særlig før, men det passet skikkelig godt til denne sausen, så det skal brukes igjen. De voksne elsket denne retten, den unge kresenpilten smakte ikke på den. Pasta er visst bare pasta når det er rør... Jaja, vi gir ikke opp!

Ikke akkurat en cupcakeekspert, men...

... jeg har nå i hvert fall prøvd meg for første gang i dag.

Vi har hatt bursdagsfeiring for mannen med deler av den østlandsbaserte familien, og da må det jo litt kaker til. Vi er ikke helt eller delvis sunnmøringer for ingenting!

Den snille svigerinnen min tilbød seg å bake en kake, så hun fikk ta seg av den "ordentlige" kaken med sukker og mel og alt sammen. Den ble superfin!

Jeg hadde bestemt meg for å lage noen glutenfrie alternativer. Svigermor tåler ikke gluten, og selv om jeg tåler spelt bør jeg helst variere med glutenfrie alternativer for å være i grei form.

Dermed gikk jeg på med friskt mot tidligere i uken og prøvde meg på glutenfrie skillingsboller. Det ble totalt mislykket. Jeg lager gode skillingsboller av spelt og med vanilje, kardemomme og kokossukker som søtning i stedet for sukker, så jeg prøvde meg på å bytte ut melet med glutenfritt. Det gikk dårlig. Deigen ble klissete og umulig å jobbe med, selv om den hevet fint.

Jeg bestemte meg dermed for to ting:
1) Å bruke ferdigmikser til helgens kaker, og
2) å lære meg å bake god, glutenfri bakst

Dermed ble Toro min venn i helgen, noe som skjer ganske sjeldent. Miksene deres som er gluten- og melkefrie er imidlertid veldig gode, og lette å friske opp med litt ekstra ingredienser.

Browniesmiksen er helt fin som den er, så den lagde jeg i går. Gode og passe seige, veldig fornøyd!

Muffinsen lagde jeg i dag. I tillegg til olje og vann som er det som skal tilsettes miksen, tilsatte jeg vaniljepulver, kardemomme og kanel. Halvparten av røren fikk også blåbær i seg. Den delen som ikke fikk det ble stekt, og deretter fylt med eplemos. Det gikk sånn passe, jeg ville hatt mye mer eplemos i, så neste gang skal jeg lage større hull og få mer mos i.

Siden jeg har sett i overkant mange matlagingsprogrammer i det siste, hadde jeg lyst til å prøve meg på å pynte eplemuffinsene litt. Dermed lagde jeg en vaniljesmørkrem med litt eplejuice i, som jeg pyntet med etter beste evne. Det så ikke så verst ut, og smakte godt, men ble alt for søtt for min smak. Uansett, det var gøy å prøve. Sånn så de ut:

Jeg blir vel neppe noen profesjonell muffinsblogger med det første, men det er artig å lære nye ting, og det var veldig koselig å samle famile rundt det store spisebordet vårt!

Fylt indrefilet av kalkun

I kveld hadde jeg planlagt å lage andebryst til en sein middag for meg og mannen, som hadde bursdag i går. Da jeg skulle kjøpe dem inn i dag, hadde de imidlertid ikke andebryst i butikken, og jeg måtte tenke nytt.

Etter litt frem og tilbake og gode råd fra en venninne, bestemte jeg meg for å lage fylt indrefilet av kalkun med puré av poteter og persillerot til. Resultatet ble veldig populært hos bursdagsbarnet - og kokken.

Fylt indrefilet av kalkun

(Mer enn rikelig til to)

2 stk indrefilet av kalkun
1/3 pakke Philadelphia med vårløk og sort pepper
1/2 rødløk, hakket
5-6 skiver av kalkunspekeskinke pr person (kan bruke vanlig spekeskinke hvis en liker/tåler det)
Cherrytomater

Romtemperer filetene. Skjær et snitt i dem og fyll med en blanding av Philadelphiaosten og halvparten av den hakkede rødløken. Varm olivenolje eller smør i en stekepanne og brun filetene på begge sider. Legg skiver av kalkunspekeskinke i et egnet steikefat og brett dem rundt filetene. Fres resten av rødløken i pannen sammen med cherrytomatene (hele), og hell dette over og rundt filetene. Stek det hele i ovnen på 180 grader i ca. 25 minutter (sjekk underveis og bruk evt. steiketermometer til kjøttet har en kjernetemperatur på litt under 70 grader).

Puré av potet og persillerot

4 store poteter
1 persillerot
En dæsj margarin/smør (jeg brukte blå Soft uten melk og soya)
En dæsj havrefløte

Skjær grønnsakene i små terninger og kok til de blir møre. Mos dem med smør og havrefløte, tilsett salt og pepper etter smak.


Det ferdige resultatet, i litt dårlig lys og lagt opp litt slumsete av trøtt mamma som har vært oppe siden kvart på seks i morges:

På tide å blogge litt igjen

En gang i tiden hadde jeg en matblogg. Der skrev jeg om alle typer mat, men etterhvert mer og mer om mat uten gluten, melk og sukker. Etterhvert døde bloggen litt ut, og andre ting i livet tok mer tid, nærmere bestemt Jenny og Helene, de to døtrene mine som nå er henholdsvis 22 og 3 1/2 måneder gamle. Dagene er temmelig fulle, og det er ikke akkurat de store kulinariske eksperimentene som foregår her i huset nå for tiden, men nå har jeg tenkt å gjenoppta bloggingen. Dels fordi jeg håper det gir inspirasjon til litt mer varierte og spennende middager, og dels fordi jeg har satt meg et mål om å få til god, glutenfri bakst. Dermed setter jeg i gang igjen, så får vi se hvordan det blir etterhvert. Velkommen!